Mørkets Grøde

Smerte, min kjærkomne venn

du svikter ei når alt annet er ikledd bedrag

Lyset, så ukjent og fjernt

minner om en gammel kjenning

som nå fordømmer hvert steg

og hver tanke jeg tenker

Her er alt jeg eier

min sorg, min angst, mitt dødsønske

så ikke kom her og redd meg

jeg vil heller drepes enn å glemme den sorg jeg har

Jeg forakter alt som glimer av håp

og mine øyne har lukket seg for godt

nå ser jeg døden sende roser med mitt navn

det varmer godt i en utgrått sjel, det fyller opp mitt savn

Se minnene brenner

se ordene svir

se blemmene skapt av svikende frender

se mitt bryst revet opp av kjærlighetens løgn

Her er alt jeg eier

min sorg, min angst, mitt dødsønske

så ikke kom her og redd meg

jeg vil heller drepes enn å glemme den sorg jeg har

Smerte, min kjærkomne venn

du sviktet ei, du har fulgt meg til veis ende

Ser du lyset min gamle kjenning?

det er tid for å ta farvel

men vi sees nok atter igjen