Natten Løftet Sitt Tunge Ansikt...

Høyt over kalde takers gys

Steg vakker sang fra alvers sal

Skogkledde åser i månelys

Vandret han yjennon ukjent dal

I grønne dyp, ðak mørke trær

Langs dunkle stler, slyngende

Huldreslatt i nattens slør

Langt der ðorte, syngende

Månen speilte seg i dype tjern i skogen

Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden

Dype fjorder omkranset av ruvende fjell

Våket stille i natten

Natten løftet sitt tunge ansikt

Over skoyens yripende armer

Dens dystre øyne, yratende

Stirret sørymodig i mine