Sjelelaus

Her kor snøen lave ner, kvile mennesket i fred

Ein stille søvn som vare for all evighet

Her kor snøen lande mjukt, dysses barnergråt og frykt

La tankar synka ner i jupet uten slutt

Dynk mi tro i syndeflod, fornekt mi sjel... i et oppdikta spel...

Love gull å grønne skogar, hellig liv t evig tid, døyv di frykt for støv ska du bli

Sjelelaus e eg så vie mitt liv t synder å tvil

Sjelelaus e eg så kjenne eg leve, uten å angra, uten å dvela

Sjelelaus e eg så e fri fra lenkår så smis

Sjelelaus står eg imot dei så dele ut frelsa og bot

Der kor tankar blir t liv, dør all meining så di gir

Kor all verdi blir målt i alt det me kan gi

Hvis dei ser tebake på årås løp vil dei forstå

At nøklen dei har blødd og streva for e vår

Dynk mi tro i syndeflod, fornekt mi sjel... i et oppdikta spel...

Love gull å grønne skogar, hellig liv t evig tid, døyv di frykt for støv ska du bli

Sjelelaus e eg så vie mitt liv t synder å tvil

Sjelelaus e eg så kjenne eg leve, uten å angra, uten å dvela

Sjelelaus e eg så e fri fra lenkår så smis

Sjelelaus står eg imot dei så dele ut frelsa og bot

Nå kan du sjå ka du har kasta vekk livet på, ein himmel og et helvete

Som ingen noggen gång vil nå