Ærefrykt

Veldig så veldig, mitt hjerte roper hellig

Ja hellig er du allmektig gud.

Min sjel så beæret av å kjenne deg min herre

Kan el hindren den I å roper ut

Pris han navn

Hev røsten og syng din takkesang

Alene er han vår frelser og konge,

Vår redningsmann

Ære til deg som besitter den høyeste trone

Min Gud, se ærefrykt har inntatt mitt vesen som

Følge av din storhet

Skjønt og vakkert er det gamle vikingland

Som brer seg ut med fjord og fjell og de mørkeste

Skoger. Å herre, hvor fantastisk det er, ditt

Skaperverk. La Jordens indre rope ut at du er herre,

Kom vær oss nær.

Der fjell stiger opp av vann gjennom skyene høyt,

Der rommes mitt sinn av en gudsfrykt noe så hinsides

Drøyt. For fjellet. Det vitner om hvordan du

Er så stor. Mens du ser til oss folk. Som er så små.

Her nede på denner jord.

Pris han navn

Hev røsten og syng din takkesang

Alene er han vår frelser og konge,

Vår redningsmann

Veldig så veldig, mitt hjerte roper hellig

Ja hellig er du allmektig gud.

Min sjel så beæret av å kjenne deg min herre

Kan el hindren den I å roper ut

Ære til deg som besitter den høyeste trone

Min Gud, se ærefrykt har inntatt mitt vesen som

Følge av din storhet