Nattravnens Tokt

Stående i en skog av skodde

kjenner en eim av kulde slående

Det ventes død i kveld

døden over meg selv

Her i Mørkvedens indre sal

piner jeg meg selv i hat

Presser sverdet dypere inn

dypere og dypere til det fortærer mitt sinn

Nattravnens tokt vil begynne

når natten den vil hylle

Svever over meg som et tegn

på døden, mørke og Helheim

Der hvor hundre menn ferdes

og deres sjel og blod herdes

Nattravnens tokt vil komme

når dagen er omme

Hill min død - i skogens favn

Mine skrik lød - kom nattens ravn

Vandrer nå som mørkets slave - glemt og fortapt

Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer

Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver

Skogen ligger der glemt

svart, dunkel og glemt

Intet menneske her finnes

her hvor mørke og kulde bindes

Tåken tetter skogen inne

så ingen den vil finne

Bare de som etter døden lengter

og ned til Hel vil senkes

Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal

Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap