Den romantiske tragedien

Dørene glir opp, stig på

Du kan få lov å trykke på knappen

Heile veien opp i det blå

Velkommen til den tusende etasjen

Me har all verdens tid på oss nå

Du har så mange spørsmål og svar skal du få

Når du passerer kver etasje mot bakken i ekstase

Hold mi hånd fast, stå med di tå

sånn som di mor, heilt ut på kanten

Og ikkje vær du redd, du har jo lov

Det svir alltid litt med klump i halsen

Åh, om din far kunne sett oss to nå

Du er så tapper

Og du har heller aldri vært så vakker som nå

Tørk dine tårer og så

Lener du deg fram

Enda littegrann

Du lener deg fram

Du lener deg fram

Eg vett at du kan

Du vett at du kan

1000, 900, 800.....

Kjenner du det går bedre nå?

Det er som om ingenting er bak deg

Alt går i sakte kino og

alt du har er rett framfor deg

Det er bare snakk om sekunder igjen nå

Hold fast mi hånd ut livet og sjå

at du og meg fortsatt holder hender i neste liv og

Du lener deg fram

Enda littegrann

500, 400, 300, 200, 100

Eg har alltid hatt lyst til å bli som deg når eg blir stor mor

Syns du nå at eg er blitt stor mor?