Kor

Bleke barn med tunge, mørke blikk, forvillet hår i sortinnrammet øye

Støv i rommet, tyngende gotikk, dype toner, lyse, dystre, høye

Fortrengt den egne, klare, frie tanke, gitt sin plass i de fordømtes kor

Ingen hører barnehjertet banke, søstre kjenner aldri mer sin bror

Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk

Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk

Hvitt og is i sprukken barnestemme, tomme blikk i kull og grånet sort

Levende i mørkets egne gjemme, er ordene som sakte flyter bort

Kjølig smeken mot en bøyet nakke, frysning kallet frem av barnesang

Lar tonen gå, lar uredd blikket flakke i det kor som reiste seg av tvang

Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk

Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk