Den Fremmede Taler Til Mennesket

Jeg klede meg i deg som i et klede

Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker,

Da jeg ble hengt på treets grove planker

I kroppen din på Hodeskallestedet.

Jeg steg som undersjøisk tre her nede,

Fra rogn og melke gytt på aurebanker,

Med moden frukt i overfylte ranker;

Og lysblå egg i kronens bokfinkrede.

Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter,

Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet,

Og hekkeplass i muskelvevets gletter.

Slik himmelriket dør i sanseskinnet

Fra snøfjell og til plantenes rosetter,

Blir jorderiket født påny her inne.