Møkkamann

Langt inn i skauen ja så bor det

en som ikke mange før har møtt

bygda er på vakt og de hakke ro

ja skauen skjuler noe fært og noe sprøtt

Han er alrdi ned i bygda plant andre

han lever ensomt på skogens høye tinn

Vi veit når han er ute for og vandre

vi kjenner lokta den følger nora vind

For det er møkkamann som er ute

han er på leit etter kjærrenga si

han lokker på a med fløyte

men dama er rein fantasi

Før så levde møkkamannen

med sin kjære i et lite hus

men en dag fant hun en ennen en

siden den gang falt livet hans i grus

For det er møkkamann som er ute

han er på leit etter kjærrenga si

han lokker på a med fløyte

men dama er rein fantasi

når sola står på himmelen og vi sitter rundt et bord

da er det lite tegn på liv i deg fra nord

men plutselig går alt i svart og nora vinden flår

det høres ut som tor med hammeren slår

Det merkes på bygda om kvelden

vi lokker døraog tar på lås og slå

og se folk ute da er skjeldent

alle vet hva som vil skje og hvor de skal gå

For det er møkkamann som er ute

han er på leit etter kjærrenga si

han lokker på a med fløyte

men dama er rein fantasi

For det er møkkamann som er ute

han er på leit etter kjærrenga si

han lokker på a med fløyte

men dama er rein fantasi