Stille kom døden

I bunnløs sorg

I smerte og i ve

Der dveler du endeløst

Du finner ei fred

En tåres dyd

Så klar og så ren

Dine dager er svunnet

Ditt navn gravert inn i sten

Stille kom døden

Den kom son en venn

Tok deg ved din tapre hand

Og ledet ged hjem

Alle dine dager er nå svunnet hen

Din sjel har fløyet, for aldri å komme igjen

Stille din smerte, du alene bar

Til din siste time, byrden din alene var

Din sjel har nå vendt hjem

Aldri mer kan livet plage den

Dag led mot kveld, din sol gikk ned

Ditt hjerte stilnet og du fant fred

Stille kom døden

Tok deg i sin favn

Ledet deg over stormfylt hav

Til en stille havn

Borte...for all tid

Savnet...uendelig

Omsider...livets vei til ende var

Umistelig...

Ingen skatt var mer kostbar

Dette er mitt farvel

Jeg har ei mer og gi

Så tynget av livets last

Til slutt mitt hjerte brast

I sjelekval

I tåkeheim og sørgedal

Jeg lukker deg inn

I mitt hjertes indre

Der skal du dvele

Som et kostelig minne